Kjære Sven Åge
Vi kom til denne verden med 3 måneders mellomrom du og jeg.
De fleste får sitt, du fikk i overkant mye av ditt. Du fikk sykdom og bekymringer,men allikevel sto du der og tok i mot mitt. Jeg visste at jeg alltid kunne ta kontakt med deg. Du sa "at det ordner seg nok". Akkurat det jeg trengte å høre.
Du har hatt lange perioder med fatiuge eller utslitthet som du forklarte det, etter alvorlig sykdom.
Kamp med NAV, til og med ei gav deg inn for at du ikke møtte på møte,da du var innlagt på sykehuset. Det finnes mange flotte veiledere i Nav med hjerte og empati. Men det finnes de som absolutt ikke burde jobbe med mennesker i krise.
Du var en arbeidsom kar, en som ville jobbe. Men helsen klarte ikke mer, du måtte kaste inn håndkle.
Endelig skulle du få litt ro, du skulle begynne å leve. Du hadde planer om turer, og hadde hobbyer du likte å drive med .
Du var en god støttespiller for flere med humor, omsorg og evnen til å lage håp.
Endelig hadde du fått økonomisk mulighet til å ta førerkort på MC. Slik jeg har forstått det ,skulle du prøvekjøre MC'n med nye dekk.
Og bare sånn på et sekund av et kort levd liv ,trakk du ditt siste pust og ble borte for alle oss som sto deg nær og kjær.
Du var så stolt over din kone Marit , du var heldig og hun var heldig som fikk den rette og gode armkroken gjennom mange år. Dere fikk to flotte barn som sier at hos deg var det alltid råd å få og de vet hvor stolt du var over de og ønsket ditt om de skulle ha det bra var det aller viktigste. Du har vært en god sønn og en god bror.
Du var mormors øyensten og bestefargutt.
Du lagde det siste måltidet til mormoren vår, og var der da hun døde, alt for ung hun også. Jeg vet ikke om våre foreldre visste at vi to gikk alene fra Vammaveien og opp til Grotten godtebutikk ved jernbanen i Askim alene ,kanskje vi var 6 år.. Med mynter i lomma fått av bestefar kjøpte vi verdens beste risskjokolader. Det var både spennende og litt skummelt , du var den største og passet nok på.
Jeg synes nok det var tryggere med utflukt bak huset hos mamma og pappa under det store stuevinduet. Jeg husker så godt matpakken vår, flatbrød, lag på lag med smør og sukker i mellom, og saft.
I ungdomstiden hadde vi gode samtaler på gutterommet ditt, det var lett å snakke med deg om alt, lette litt på hjertet for det som var vanskelig .
Vi var engler sammen i barneårene, i hvertfall i kirkestallen i Trøgstad.
Rart å tenke på at du nå har blitt en ekte engel. Nå er du i hjertene våre ,eller kanskje er du enda nærmere ....
"Odin, i dag kan du dekke storhallen i Valhall med det fineste serviset og pynte med markblomster i alle regnbuens farger for nå er Sven Åge på vei. "
Lysets kriger
Jeg glemmer deg aldri ️
Hege
Vis mer
Vis mindre